Medisinfrie tilbud: EMDR

Anne Kirsti Lønning Reiten er overlege ved Molde sykehus, ved enhet for utredning. Foruten å være psykiater og kunst- og uttrykksterapeut, har hun spesialisert seg på bearbeiding av traumer ved hjelp av EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing). Det er fortsatt ikke bevist hvorfor metoden virker. Men det er gjort mange studier som viser at metoden virker og at virkningen er vedvarende.

Skrevet av: Thomas Øverbø

-Hva går EMDR-behandling ut på?

-Behandlingen går ut på at man etter kartlegging av det du ønsker å endre, stimulerer vekselvis

høyre og venstre hjernehalvdel gjennom syn, hørsel eller berøring. Dette åpner emosjonelt ladede minnenettverk i hjernen slik at sanseinntrykk, følelser og tanker knyttet til minnet kan bli desensitivisert og lagret på en annen måte. Hjernen kan slik få hjelpe til å legge minnet tilbake i fortid. Du trenger ikke lenger å være i beredskap eller bli overrumplet av vonde minnebiter som forvirrer en og ødelegger for deg i her og nå-situasjonen. Behandlingen er relativt intensiv følelsesmessig og det derfor er en fordel å ha en mest mulig stabil livssituasjon når man går i gang med den. Og at man har evne til egenomsorg og noen å støtte seg til. En bør også være klar over at hjernen vil kunne hente opp minner som en ikke har husket eller tillagt betydning dersom disse påvirker det problemområdet en har søkt hjelp for. Om det skjer må disse behandles på samme måte.

 

-Kan den stå alene eller brukes den helst sammen med andre behandlingstiltak?

-Metoden brukes hovedsakelig til bearbeiding av traumatiske minner. Hvis dette dreier seg om enkelthendelser i voksen alder, kan metoden benyttes alene. Dersom det dreier seg om gjentatte traumer i oppveksten, og særlig hvis omsorgspersoner er involvert, bør metoden brukes som ledd i en terapi som går over lengre tid.

 

-Hvem passer det for?

-Metoden passer for mennesker med traumatiske opplevelser og ulike typer tapsopplevelser

som ønsker hjelp til å bearbeide disse og få nytt livsmot. Generelt kan vi si at EMDR vil kunne være en verdifull del av behandlingen i alle sammenhenger der ubearbeidede følelser, dysfunksjonelle tanker og kroppslige reaksjoner skaper problemer i her og nå-situasjonen.

 

-Hvem passer det ikke for og hvorfor?

-EMDR passer ikke for dem som er så følelsesmessig ustabile og utrygge at det er vanskelig å ha et tillitsforhold til terapeuten. De må kunne beholde en dobbel oppmerksomhet på minnet og på her og nå-situasjonen samtidig. Da trenger man først hjelp til å bli tryggere på egne følelser og være i stand til å møte seg selv på en ivaretakende og støttende måte når følelsene blir vanskelige, i stedet for å handle på dem. I første omgang trenger man da stabiliserende behandling. Det samme gjelder også ved mer alvorlige former for dissosiasjon. Behandlingen bør heller ikke brukes ved aktiv suicidalitet og ved pågående traumer i livssituasjonen.

 

-Hva kan være ulempen med behandlingen?

-Noen ganger kan hjernen bringe opp minner som man er uforberedt på og kanskje skulle ønske at man hadde sluppet å vite om. 

 

-Må alle minner opp i dagen? Det er vel pasienter som nettopp kan ha godt av å glemme alt de har vært igjennom?

-Nei, ikke alle minner må opp i dagen. Jeg ser ingen hensikt i å jobbe med minner som ikke forstyrrer den enkeltes hverdag på en slik måte at det virker hemmende på den enkeltes livskvalitet og opplevelse av mening.

 

-Må man ha forkunnskaper eller spesielle erfaringer for å nyttiggjøre seg tilbudet?

-Metoden forutsetter at en tåler å eksponeres for innholdet i minnene. Man må kunne forholde seg til de følelsene, bildene og kroppslige reaksjonene som da naturlig vil dukke opp uten å bryte kontakten med terapeuten eller miste kontakten her og nå, eller avbryte behandlingen før minnet er desensitivisert og plassert i fortid. Ellers vil dette i stedet kunne oppleves som en re-traumatisering. Dette vil også terapeuten kunne hjelpe med og forberede. Ut over dette kreves ingen forkunnskaper.

 

-Hvordan kan en behandlingstime se ut?

-I en behandlingstime vil man vanligvis sammen bli enige om hvilket minne man vil konsentrere seg om. Du kan velge et nytt minne eller et du allerede jobber med. Man vil sammen kartlegge hvor du befinner deg i forhold til dette minnet i dag, det vil si hvilke følelser det vekker, hva du merker i kroppen, graden av ubehag det skaper, hvilke negative følelser det fortsatt setter i gang og hva man i stedet ønsker å kunne tenke. Deretter starter en desensitivisering av minnet til ubehaget er blitt redusert mest mulig. Timen avsluttes gjerne med en trygghetsøvelse som forbereder til å gå ut i hverdagen igjen. En behandlingstime vil oftest vare rundt 1.5 time når man bruker EMDR, men kan også være kortere eller lengre, alt ut fra den enkeltes behov og kapasitet.

 

-Kan ikke minner være løgnaktige?

-Jeg har ikke vært borte i dette fenomenet i EMDR-behandlingen, trolig nettopp fordi det er underbevisstheten selv som i stor grad henter opp materialet. Verken terapeut eller klient har særlig mulighet til å påvirke det. Vi får da opp det som reelt ligger lagret i minnenettverkene og skaper de aktuelle vanskene. EMDR vil slik trolig direkte motvirke falske minner. På den annen side må jeg si at jeg primært er opptatt av den enkeltes opplevelse av situasjonen og ikke den objektive sannheten. Det er den subjektive opplevelsen som forårsaker symptomene. Noe av EMDRs styrke er at den tar den subjektive opplevelsen helt på alvor og lar hjernen jobbe videre ut fra den. Dette øker opplevelsen av å bli sett og evnen til empati med en selv, som i seg selv virker terapeutisk.

 

-Hvordan kan tilbudet integreres i et recovery-forløp?

-EMDR brukes ikke bare til å bearbeide minner i fortid, men også i forhold til utfordringer i nåtid og framtid, og kan slik være en god støttebehandling i en recovery-periode. Behandlingen vil vanligvis styrke selvfølelsen og forståelsen av seg selv og situasjonen du står i.

 

-Hvilken plass har pasientens egne ønsker i tilbudet?

-Behandlingen forutsetter et nært samarbeid og tillitsforhold mellom pasient og terapeut. Metoden brukes ikke uten at det er pasientens uttalte ønske etter at vedkommende har fått god informasjon

om hva behandlingen innebærer.

-Hvordan er samarbeidet med pårørende?

Det er en fordel med pårørende som er engasjert i og informert om behandlingen. Særlig når det er snakk om hendelser i fortid som for eksempel seksuelle overgrep i barndommen. Da kan forholdet til partner og barn bli ekstra vanskelig underveis. At de pårørende er informert og vet hva behandlingen går ut på, kan være hjelpsomt i helingsprosessen og kan forebygge relasjonelle problemer i familien.

 

Mer om metoden: http://emdrnorge.com/EMDR/index.html

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv