Medisinfrie tilbud: Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP)

Linn Østbye Bergmann er psykolog ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Drammen DPS/PHR Vestre Viken.

Skrevet av: Thomas Øverbø

-Hva går intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) ut på? 

-Mange oppsøker en psykolog eller lege/psykiater fordi de kjenner på angst, depresjon, selvkritikk, lav selvfølelse, fysiske plager, etc. Det finnes mange teknikker for å dempe disse plagene, men i ISTDP forsøker vi å gjøre noe med at plagene i det hele tatt oppstår. La oss ta et eksempel: En mann kommer i terapi for depresjonsplager (grubling, nedstemthet og selvkritikk), diffuse angstplager (uro) og søvnvansker. Han forteller at han har fått en urimelig irettesettelse av sjefen sin gjentatte ganger over noe tid, vil i etterkant kunne merke at han tenker mye over det som skjedde, blir selvkritisk og sover dårlig pga. uro. I ISTDP leter vi da etter de følelsene han fikk overfor sin sjef, og hjelper ham å se at han blokkerer følelsene ved (a) å tenke fremfor å føle, (b) å reagere innover fremfor utover, og (c) at han får kroppslig uro av disse følelsene som gjør det vanskelig å sove. Hovedmålet med ISTDP er å hjelpe mannen å overvinne hans indre ubevisste kamp mot egne følelser. På grunn av at følelser kan være skremmende, truende, og smertefulle oppstår det indre konflikt mellom følelser og behovet for å beskytte seg mot følelser. Så snart følelser nærmer seg overflaten, får han angst og må bruke automatiske forsvarsstrategier for å blokkere følelsene. Når han gjøres kjent med dette av terapeuten, kan han reorientere fokus mot sine følelser overfor sjefen, bli komfortabel med disse følelsene, og la følelsene guide hva han ønsker å gjøre i denne situasjonen. Jo mer komfortabel han blir med følelsene, jo mindre angst får han for dem og jo mindre må han beskytte seg mot dem. Han får mindre grubling, selvkritikk, uro, søvnmangel og nedstemthet.

 

-Hva er forskjellen på dette og en vanlig samtaleterapi?

-I en samtale basert på ISTDP-tilnærming, er det flere likheter med andre tilnærminger. Hver behandlingsmetode har naturlig nok sine særegne fokusområder og tilhørende intervensjoner. Der kognitiv terapi tradisjonelt fokuserer primært på tanker, fokuserer ISTDP primært på følelser. Når det er sagt, er store deler av arbeidet rettet mot tanker og forståelse også, men hovedvekten legges på følelser. Andre kjennetegn er at terapeuten er svært aktiv, det fokuseres eksplisitt på pasientens toleransevindu og å utvide dette. En ambisjon er å ikke kun redusere symptomer, men også komme til kjernen av plagene, på kortest mulig tid. Vi har høyt fokus på spesifikk veiledning, ferdighetstrening og målrettet terapeututvikling.  Og vi tar opp terapitimene på video for å kunne få så presise tilbakemeldinger i veiledning som mulig. Vi oppdaterer oss på psykoterapiforskningen, og implementerer alle elementer som synes virksomme. Det er vanlig å overvåke terapiforløpet med f.eks. OQ-45 eller CORE-10 underveis i forløpet. Generelt er det en holdning av åpenhet, læring og felles utvikling som preger ISTDP-miljøet. Vi er knyttet opp mot flere forskningsmiljø.

 

-Kan den stå alene eller brukes den helst sammen med andre behandlingstiltak?

-ISTDP kan brukes sammen med andre behandlingstiltak eller være en egen terapiform. Det er vanlig at behandlere bruker elementer fra flere behandlingsmetoder. ISTDPs teori og terapiteknikk inneholder elementer som vil kunne kjennes igjen fra de mer kjente terapeutiske tilnærmingene som kognitiv adferdsterapi, (CBT) metakognitiv terapi (MCT), mentaliseringsbasert terapi, dynamisk terapi og teori, men skiller seg ut ved at hovedfokuset hele tiden legges på følelser. Det legges vekt på at det skal være mulig å kommunisere med kollegaer som har mest kjennskap til andre terapitilnærminger og at arbeidet skal være forståelig for pasienten uten å at denne trenger å ha kjennskap til terapi før.

 

-Hvem passer det for? 

-Behandlingsformen passer for omtrent 85% av pasientene ved distriktspsykiatrisk sentra og er en effektiv behandlingstilnærming som passer et bredt spekter av klienter, uavhengig diagnose/problemstilling. Den brukes primært på voksne. Metodikken er mest kjent for å ha effekt på såkalt behandlingsresistente tilstander, men kan virke på de fleste kliniske problemstillinger.

 

-Hvem passer dette ikke for og hvorfor?

-Som ved alle behandlingsmetoder vil det være noen pasienter som ikke har nytte av ISTDP. Vi bruker første timen på å vurdere om denne tilnærmingen passer godt for pasientens problematikk eller om andre tilnærminger kan være mer effektive. I tillegg ser vi at tilnærmingen ikke passer for dem med aktivt rusbruk, aktiv psykose, utviklingsforstyrrelser.

 

-Hvorfor profitterer ikke disse pasientene på behandlingen?

-Ved aktivt og alvorlig rusbruk, vil tilgang på følelser og angst være bedøvet av rusen. I tillegg er det en risiko for at intensiv følelseseksponering kan utløse sterkt rus-sug hos denne pasientgruppen, for å regulere ned den følelsesmessige aktiveringen. Med hensyn til ISTDP- behandling på psykosepasienter, er det ikke forsket nok til at vi kan anbefale det eller si om det er virksomt. Det er en fare for forverring hos denne gruppen ved sterk følelsesmessig aktivering. Ved utviklingsforstyrrelse har man ikke de samme forsvarsstrategiene som personer uten utviklingsforstyrrelse har, noe som gjør ISTDP til en uaktuell metode.

 

-Hva er ulempene ved denne behandlingen?

-Som nevnt ovenfor er ulempene at behandlingen kan være såpass intensiv. Pasienten kan bli midlertidig dårligere hvis behandleren ikke er trent tilstrekkelig på å følge med på hvor mye pasienten kan tåle av vanskelige følelser. Dette er ikke ulikt generell traumeterapi. I ISTDP er det et eksplisitt og prioritert fokus å bli kjent med hver pasients unike toleransevindu for sterke følelser. ISTDP er sannsynligvis den terapiformen som i størst grad har operasjonalisert de mest eksplisitte kjennetegnene på overaktivering. Dette gjør det til en trygg terapiform når man er trent i metoden.

 

-Må man ha forkunnskaper/spesielle erfaringer for å nyttiggjøre seg tilbudet?

-Nei, pasientene må ikke ha spesielle erfaringer for å nyttiggjøre seg tilbudet.

 

-Hvordan kan en behandlingstime se ut?

-På poliklinikken er en behandlingstime på 45 eller 60 minutter. Behandler starter med å spørre klienten hva han eller hun ønsker hjelp med. Resten av timen må behandler tilpasse de terapeutiske intervensjonene fra øyeblikk til øyeblikk etter hvert som pasienten reagerer med følelser, angst eller forsvar når pasientens problemstilling utforskes. Når pasienten opplever sine følelser, hjelper terapeuten pasienten å oppleve dem så dypt som mulig (eksponering). Når pasienten reagerer med angst, hjelper terapeuten pasienten å identifisere angsten, og om nødvendig regulere den ned (kapasitetsbygging) og å vende fokus tilbake mot følelsen. Når pasienten responderer med et forsvar som for eksempel tankekjør, selvkritikk, avkobling, håpløshet, selvtvil eller unnvikelse, hjelper terapeuten pasienten å se dette forsvaret (responsprevensjon) og vender tilbake til følelsene.

Det kan ta flere timer hvor vi beveger oss i dette mønsteret, før pasienten selv ser tydelig sammenhengen mellom følelser, angst, forsvar og symptomer. Når pasienten selv ser dette, og følelsene blir mobilisert og gjennomarbeidet, uten at forsvar og angst kommer i veien, vil han/hun typisk oppleve gradvis eller spontan reduksjon av sitt symptomtrykk. Det foreligger store mengder forskningsmateriale på effekten av ISTDP, både fra Norge og internasjonalt. ISTDP viser seg å ha en varig effekt på både symptomer og relasjonell fungering.

 

-Dette er korttidsterapi, hvor lenge går pasienten i behandlingen?

-Det er variabelt hvor lenge en pasient går i ISTDP behandling. Det avhenger av tilstanden til pasientene, dvs. hvor sterk angst og hvor rigide eller sterke forsvar de har. Den overordnede intensjonen er å fremme endring på kortest mulig tid, og terapitimene er derved relativt intensive.

 

-Hvordan kan tilbudet integreres i et recoveryforløp?

-Behandlingen er implisitt recoveryorientert. Vi arbeider til enhver tid med problemstillinger fra arbeidsplass, privatliv og andre situasjoner der pasienten enten blir overveldet, selvkritisk, unnviker osv. Og vi arbeider for å øke kapasitet og fungering i slike situasjoner. Målet er at pasienten skal ha et rikt og produktivt liv, og fokus er på helse og selvomsorg fremfor patologi. 

 

-Hvilken plass har pasientens egne ønsker i tilbudet?

-Dette er et felles prosjekt for pasient og terapeut. Desto mer pasienten er involvert, engasjert og aktiv, jo bedre utgangspunkt har vi. En stor del av terapien handler om å mobilisere dette engasjementet hos pasienten, som er et nødvendig og spesifikt arbeid i ISTDP.

 

-Hvordan blir pårørende inkludert i behandlingsprosessen?                                                                                                          

-I ISTDP tenker vi likt som i CBT, mentaliseringsbasert terapi og resten av behandlingsapparatet forøvrig; Hvorvidt det er nødvendig å involvere pårørende er et vurderingsspørsmål i hver enkelt sak, med tanke på om de har barn, barnas alder, alvorlighet av patologi i hjemmet osv.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv