Toppmøte 2017: De som er villige til å hjelpe må trekkes med fra starten

Anne Schanche Selbekk jobber som rådgiver og FOU-leder ved Kompetansesenter rus – region vest Stavanger (KoRus)/Rogaland A-senter. Hun arbeider for større familieinvolvering i rusbehandling. Under Toppmøte 2017 deltar hun som forsker i panelsamtale mellom pårørende, tjenesteyter, forskere og en politiker.

Skrevet av: Hilde Hem

-Det er aldri gode grunner for ikke å se pasienten i lys av de nære relasjonene vedkommende inngår i, sier forsker Anne Schanche Selbekk ved KoRus.

-Hvorfor har du sagt ja til å bidra på Toppmøte 2017?

-En slik invitasjon kan man ikke si nei til! Fordi det er en svært viktig problemstilling som opptar meg og fordi toppmøtet gir en anledning til å diskutere dette bredt med både pårørende, brukere, politikere og tjenesteytere. Jeg gleder meg til å være med på denne prosessen.

 

-Hva skal du bidra med denne dagen?

-Jeg skal bidra med et forskerblikk og et sosiologblikk, og se barn, pårørendes og familiers erfaringer i lys av måten vi organiserer og utformer våre tjenester på i rusfeltet. Som sosiolog bidrar jeg med et blikk som kanskje er litt annerledes enn det kliniske: Jeg ser etter hva som skjer i de sosiale møtene, hvilke posisjoner man blir tildelt og hvilke mulighetsbetingelser som ligger for barn, pårørende og familier i våre institusjoner. 

 

-Du har nylig avlagt en Ph.d.-avhandling om familiebasert rusbehandling. Hva er effekten av å involvere familien i behandlingen?  
-Hvis man leser forskningslitteraturen på området, er det en ganske sterk konklusjon at familieinvolvering i behandling eller familieorienterte intervensjoner har effekt både i forhold til mestring av rus, i forhold til tilbakefall og i forhold til familiefungering. Ser man rusproblemer i et familieperspektiv er det ikke bare enkeltpersoner som har et rusproblem. Problemet er også et problem for familien eller for de som står nær. Familieorienterte intervensjoner tenker bredere enn individuell behandling: Her forholder man seg til behovene hos flere mennesker og til relasjonene dem imellom.

 

-Hva er de gode grunnene for å ikke involvere familien og de som står nær?

-Det er aldri gode grunner for ikke å se pasienten i lys av de nære relasjonene vedkommende inngår i. Dette er for eksempel en del av de lovpålagte pliktene som helsepersonell har til å kartlegge barn av pasienter. Hvilken type oppfølging eller involvering man skal tilby, vil imidlertid variere, i forhold til grad av fragmentering i familien, ønske og vilje hos de ulike involverte og i forhold til faser i et behandlingsforløp og i et recoveryforløp. De nære rundt kan være i en situasjon der de er utslitt og ikke orker mer involvering  – de trenger en pause eller oppfølging for sin egen del. De pårørende kan også være i en situasjon der de ikke lenger ønsker å jobbe for å opprettholde relasjonene i familien, men bryte dem, eller relasjonene kan være destruktive på en slik måte at det er nødvendig å bryte. I noen faser kan det også være viktig for både pasient og pårørende å jobbe med sine egne ting. Men som en av mine informanter sa: Er det noen der hjemme som er villig til å hjelpe, må de trekkes med fra starten. 

 

– Hvorfor kan nettopp du fortelle deltagerne noe viktig om hvordan fremtidens pårørendetjenester kan bli bedre?

-Jeg tror fremtidens pårørendetjenester kan bli enda bedre hvis vi klarer å tenke både individuelt og relasjonelt om problemer og løsninger. Det vil si at vi i våre tjenestetilbud tar høyde for både våre behov som enkeltpersoner og våre relasjonelle behov. Pårørende kan ha behov for hjelp til å mestre den livssituasjonen de står i som pårørende. Men tjenestene må samtidig tilrettelegge for at familiene kan bli involvert så de får hjelp til å styrke de relasjonene som har blitt fragmentert som en følge av langvarig rusing, om familien ønsker det. I dette ligger også et viktig fokus på tidlig intervensjon spesielt i forhold til barn, for å hindre at problemer blir overført til neste generasjon. 

 

-Hvilke forventninger har du til hva denne dagen skal resultere i, helt konkret for de pårørende?

-En slik dag vil bidra til å synliggjøre en gruppe som i mange sammenhenger har blitt usynliggjort. Hvis man tenker innenfor rammene av rusbehandling, tenker jeg det er et mål at alle pårørende og barn, alle som føler seg involvert, skal bli sett og få et tilbud innenfor rammene av tverrfaglig spesialisert behandling. Rusbehandling skal ha et integrert tilbud som både henvender seg til familien som system, i form av familie- eller parsamtaler og til pårørende som enkeltpersoner. 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv